Alle kaffeelskere tenker allerede på hvordan de skal få en ny, fersk kopp kaffe akkurat nå... Alle kjenner den forførende lukten! Og ja, her i Europa kommer kaffebønnene beleilig i små poser – som hele bønner eller allerede malt. Det som passer oss best. Og det er flott. Men hvor kommer kaffen vår egentlig fra? På min siste tur til Tanzania fikk jeg lov til å legge ut på den lange reisen med kaffe.
Kilimanjaro kaffe har ikke eksistert så lenge. Det var først på 1800-tallet at de britiske kolonialistene brakte de første plantene fra Etiopia til Tanzania. Chaggaene, som bor i regionen, dyrker kaffen her. De planter den ved siden av banantrær. De høye banantrærne med de store bladene gir de små kaffetrærne skygge fra den ofte harde østafrikanske solen.
Jeg så forøvrig mine første kameleoner her i plantasjene. Helt fascinerende små vesener...
Og nå til prosessen med kaffebrygging - på afrikansk måte:
De små kaffebønnene plukkes fra trærne for hånd. Deretter fjernes skallet. Vi prøvde det manuelt. Det fungerer – men tar en halv evighet og neglene er også ødelagt etterpå. Men faktisk er det en håndspunnet kvern. Og sånn går det. Bærene uten skall er omgitt av en slags slim og vaskes derfor først. De tørkes deretter på store, håndvevde, flate kurver. Og det tar ca 6 til 8 uker.
Etter 8 uker reiste vi tilbake til kaffefarmen for å se på de tørkede bønnene. Eh, nei. Selvfølgelig hadde guiden vår allerede forberedt en stor bolle med soltørkede bønner til oss. Disse legges nå i en stor morter og bankes deretter. Stemplet lenge. Helt til belgene har skilt seg fra kjernen. Jeg prøvde det også. Og ja, du kan si opp treningsstudio-abonnementet hvis du gjør denne jobben nesten hver dag. Det er ganske utmattende og svett. Og Chagga? De danser og synger – bare for å gjøre arbeidet litt lettere.
Det som skapes spres så ut på et brett og kastes forsiktig opp i luften. Slik skiller de lyse skallene seg fra bønnene. Så er det tid for steking. Vannkokeren varmes på et lite bål. Noen historier og sanger senere fremstår bønnene som mørkebrune og skinnende. Slik vi europeere liker dem.
Hjemme har vi en maskin for dette, her males så bønnene for hånd. Og så til slutt stiger den velkjente duftdampen opp av kaffekannen. Vi kan nyte vår egenlagde kopp kaffe. Det har vi nok mer enn fortjent.