Ørken, dyreliv, jungel og enorme fjellandskap er bare noe av det dette landet med under halvparten av Norges befolkning har å by på.
Dette er et bidrag fra gjesteforfattere: Bilivoka. Forelsket i å reise og Namibia – les selv. Mer om forfatterne finnes i siste seksjon. Ha det gøy mens du leser.
Etter at vi reiste jorden rundt i tre måneder har vi fått ett spørsmål oftere enn noe annet: Hva er det beste stedet dere besøkte? Å svare på det er jammen ikke lett. Hva som er best kommer helt an på hva man liker. Var det historiske opplevelser og natur i Peru, nærmest ubebodde øyer i Stillehavet eller storbylivet i Japan? Alt kommer an på hva man foretrekker, men et noe annet formulert spørsmål synes vi er enklere å svare på: Hvilket land overrasket dere mest? Svaret på det er nemlig Namibia.
Da vi bestilte turen var nemlig Afrika noe vi tenkte kunne være greit å oppleve, men det stod ikke spesielt høyt på ønskelisten. Man hører jo historiene om krig, sult og katastrofer, og konkluderer fort med at sånn er det over alt i Afrika. Men det blir egentlig like rart som å si at fordi det er krig i Ukraina, og både Norge og Ukraina ligger i Europa, så må det være farlig i Norge også.
Fra første stund bilen rullet inn i Namibia forstod vi at fordommene våre måtte legges igjen
hjemme, for dette var et land svært ulikt hva vi hadde sett for oss. Selv om Namibia er større enn Tyrkia i areal er befolkningstallet under halvparten av Norges. Det gjør befolkningstettheten lavere enn selv Australia, med kun Mongolia som et mer ubefolket land. Og når det er langt mellom menneskene, kombinert med et fokus på naturvern og bærekraft, da blir det tett mellom naturopplevelser og dyreliv.
Fish River Canyon
Tidlig på turen åpnet landskapet seg og foran oss stod en av verdens største canyoner. Fish River Canyon blir ofte omtalt som verdens nest største canyon, og det er ikke uten grunn at det er den nest mest besøkte turistattraksjonen i Namibia også. Å vise størrelsen på landskapet på et bilde er neimen ikke lett, men opplevelsen av å stå på kanten av fjellhyllen og se ned i de enorme dalene gav uten tvil en følelse av ydmykhet overfor det mektige landskapet.
Enda rarere er det kanskje å tenkte på at dette tørre steinlandskapet over tusenvis av år har blitt gravd ut av vann. I dag er det fortsatt vann her, men kun en liten elv i slutten av sommeren som ellers kun er en samling av smale vannbasseng.
Etter å ha tatt så mange bilder vi klarte gikk turen videre til campingplassen der vi så solen gå ned over det namibiske ørkenlandskapet.
Sossusvlei
Litt nord for Fish River Canyon ligger et område kalt Sossusvlei, kjent for sine store sanddyner og ørkenlandskap. Namibørkenen er regnet som verdens eldste, men mer utrolig er det nok at denne ørkenen grenser til havet. Ja, her går landskapet rett fra Atlanterhavet og inn i en knusktørr ørken!
Etter å ha kjørt langt inn i ørkenen fikk vi prøve oss på å bestige en av sanddynene, kalt Dune 45, som reiser seg 80 meter over landskapet. Selv om turen opp ikke virket så lang, så tok det virkelig på. For hvert steg vi tok i sanden skled vi et halvt steg tilbake igjen.
Guiden vår anbefalte å gå på morgenen før solen gjorde det for varmt, og jammen var det godt, for på vei ned gikk det vesentlig raskere. Ikke bare på grunn av nedoverbakken, men også fordi sanden allerede hadde rukket å bli brennende varm!
Sossulsvlei er også hjem til en aldri så liten uttørket skog. Midt blant sanddynene ligger et flatt område med tørre, mørke trestammer. Her kommer det en skikkelig regnbyge mindre enn hvert tiende år, og trærne her antas å ha stått uttørket siden 1300-tallet. Kombinasjonen av store sanddyner og trær på en ellers flat, hvit slette er noe vi aldri kommer til å glemme.
Etosha nasjonalpark
Selv om store deler av Namibia er ørken så betyr ikke det at det ikke finnes liv her. Dyrelivet
skyldes ikke bare mangelen på mennesker, men også at hele 17 % av hele Namibia er
nasjonalparker. Mest kjent er nok Etosha nasjonalpark nord i landet. Afrikas kjente “big five” som man gjerne skal oppleve i Afrika er dyrene løve, leopard, neshorn, elefant og bøffel. Fire av disse fem så vi i Etosha nasjonalpark.
Selv om dyrene gikk fritt var det så mange av dem at opplevelsene ikke lot vente på seg. I tillegg til de kjente dyrene fikk vi også se giraffer, sebraer og en rekke andre dyr.
Caprivi Strip
Til slutt kom vi til et sted kjent som Caprivi Strip. Dette er en tynn stripe med land som strekker seg vekk fra kysten og inn i Afrika. Her slutter sanddynene, og jungel, elver og grønne buskerdominerer landskapet.
Krokodiller og flodhester patruljerer området, noe skiltene gav en tydelig påminnelse om! Det gikk an å bade i et inngjerdet område, men vi tok ikke sjansen…
Etter å ha nytt livet i den fuktigere delen av Namibia stod vi ved landegrensen helt på andre siden fra der vi startet. Ett steg frem og inn i Botswana. Bak oss lå det landet som har overrasket oss mest positivt og gitt oss en rekke reiseminner vi aldri kommer til å glemme.
Om forfatterne
Vi er et reiseglad par som elsker å oppleve nye steder og se mer av verden. Reisene dokumenters på bloggen Bilivoka, og til sammen har vi over 60 land bak oss. Vår jorden rundt-reise tok oss hele veien vestover rundt kloden til vi endte opp øst og hjemme igjen. Vi har også giftet oss på Mount Everest Base Camp – for hvis man elsker hverandre høyt må man jo gifte seg høyt!